Scandinavia Online, SOL. Tenk på 21 millioner sidevisninger i uka, tenk på 1,32 millioner unike brukere i uka, forestill deg et system som jevnlig har 10 000 nfsoperasjoner hvert sekund. Tenk på pingviner. Pingviner? Ja, Scandinavia Online har gjennomført en migrering fra Solaris til Linux, omtrent på samme måte som Yahoo gjorde det for ikke så lenge siden, og hos SOL er det nå Linux som er den foretrukne plattformen for all nyutvikling. Etter litt inside informasjon fikk jeg tak i Kent Vilhelmsen, en person som har tittelen "Teknisk Arkitektursjef" i konsernet, en person som du må nå mellom turene til de forskjellige landene SOL er representert i. 

Scandinavia Online har omtrent fra dag en tatt i bruk open source programvare, fra de første dagene var veien kort fra NCSA til Apache når det gjaldt webserver. Dette var da webservere som kjørte på servere med Sun maskinvare og Solaris som operativsystem. Etter en del år med et system blir det naturligvis en god del rot i systemene, og det ble på tide med en real opprydning.  Flere plattformer ble vurdert, både på bakgrunn av tekniske løsninger, skalerbarhet, support, tilgjengelig kunnskap og naturligvis - pris.

Det er nå 7 ulike databaseversjoner som blir brukt, fra MySQL til Oracle og Sybase. Det er 3 forskjellige operativsystemer i bruk; Linux, Windows og Solaris. Nå kjører 2/3 av alle løsninger på Linux, og det meste andre er Solaris-basert. Løsningene er basert på en rekke ulike programmeringsspråk, fra C til Java og Perl. Alle nye applikasjoner og systemer som blir utviklet kommer hovedsakelig til å bli laget med MySQL som database og kjøre på Linux med Intel arkitektur. Java blir hovedsakelig brukt i sammenheng med publishingsystemer - JSP og servlets er ganske utbredt. De fleste administrative verktøyene er utviklet i Perl, og på grunn av hastigheten vurderes det også sterkt å bruke perl i flere sammenhenger senere, da sammen med apachemodulen mod_perl.

Python er også et språk som blir vurdert, men det er ikke lett å få tak i kompetanse på dette feltet i Norge. Blant annet bruker Tandberg, RedHat Software og en del andre selskaper python for nye programmer.

Windows har naturligvis også vært diskutert, men det ble et klart faktum at det ville krevd et rent Windows-basert system med kun Microsoftprodukter. Videre mener Kent at det ville vært ekstremt vanskelig åf å automatisert alt slik det er per i dag med scripting, og man måtte hatt en god del nyopplæring for å ha systemansvarlige som kunne holde Windows like pålitelig som den løsningen som er nå. 

Åpne standarder og åpen kildekode ("Open Source") er naturligvis også en god grunn til å velge Linux og programvarepakker som Apache og MySQL. Mest sannsynlig kommer SOL til å kjøpe supportavtaler med det svenske firmaet som utvikler MySQL for å støtte utviklingen dems. Til spørsmålet om MySQL ikke var best egnet til små hjemmesider og små prosjekter, var det klart at dette var ikke realitet. Hovedargumentet "MySQL er kanskje litt svak på store mengder med inserts [å legge inn data i databasen], og den er sterk på lesing som det naturligvis er mest av på et system som SOL" ble supplementert med at MySQL er svært stabilt på logging og transaksjonsstøtte. Supporten til brukerene har også vært utmerket. Kent trakk videre fram at før det ble bestemt databasevalg, hadde han lagt merke til at et stort blad som omhandlet e-biz sammenlignet en god del ulike databaser med vektlegging på mye trafikk både på lesing og skriving. Testen ble kjørt på en rekke ulike plattformer og operativsystemer. Oracle og MySQL, begge kjørende på Linux, ble klare "vinnere".

Valget med å kjøre Linux var også knyttet til valget om å bruke Intelarkitektur. Til 1/4 av prisen har man like kraftig maskinvare som Sun, og Linux ble sett på som det operativsystemet som kjørte best på Intel maskinvare. Byttet gikk derimot ikke bare ut på å bytte operativsystem og maskinvareplattform, samtidig skulle man bytte driftspartner og lokalisjon. Basefarm er nå firmaet som fjerndrifter systemene, maskinene står fysisk i Sverige, men all drifting skjer fra Norge.

Et av de store problemene ved bytting til Linux var stabiliteten til NFS (Network File System). Som nevnt tidligere, er det nødvendig med et system som kan takle hele 10 000 nfsoperasjoner i sekundet, og som naturligvis må være stabilt. Som filservere brukes det netapp-maskiner, og forklientene kjørte Linux. En stund ble alle kernelpatcher som inneholdt endring i nfslaget utprøvd, i håp om å finne en kjerne med stabil nok nfsimplementasjon. Problemet var at systemet stanset om kontakten til nfsserverene ble borte, og man måtte i enkelte tilfeller ty til en reboot av maskinene. Etter mye testing fungerer alt derimot ypperlig nå, og 3-4 ulike varianter av kjernen er i bruk, alle 2.4. Det vurderes derimot å bytte ut lagringssystemene, en blanding av NAS+SAN er blant de løsningene som vurderes.

Et annet jokerkort i ermet er skalerbarheten til systemet. Alt er delt opp i ulike rack - et til CGI, et til frontend (de maskinene som tar imot forespørsler), et til java, osv. Om man merker at frontend har lite belastning mens det begynner å bli lite maskinkraft på CGI-siden, kan en maskin flyttes fra ene racket til det andre. Deretter vil maskinen bli startet opp, og den finner ut hva dens mening er - laster ned nødvendige pakker og konfigurasjoner, og den er oppe og kjøre. Dette er gjort mulig ved å benytte et spesielt LDAP-system som distribuerer ut RPM-pakker (Redhat Package Manager) til maskinene. Via dette systemet blir også sikkerhetspatcher distribuert raskt og effektivt.

Hovedutgiftene med lisenser nå er for databaser (Sybase og Oracle blir benyttet til "mission critical" data som betalingsformidling), samt søkemotoren. 

Kent maler derimot ikke et rent roserødt maleri av Linux, det har vært problemer med flyttingen til Linux (hovedsakelig NFS), og han legger også til at Solaris sannsynligvis tåler en god del mer "juling" enn Linux, spesielt på DoS-fronten. Når det gjelder promotering av Linux, ser han en klar mulighet for Linux å få stadig mer markedsandel når Microsoft bytter over til den langt mer kompliserte og dyrere lisenseringsmetoden sin i løpet av kort tid. Samtidig har Linux blitt langt mer modent enn for noen år siden på de fleste områder, som NFS og TCP/IP. 
I tillegg til å kjøpe supportavtale fra MySQL AB, planlegger SOL å kjøpe utgaver av Red Hat Linux for å støtte utviklingen dems. Å ha en policy på at programvare utviklet hos SOL blir sluppet som åpen kildekode er derimot ikke aktuelt, siden det er veldig spesielle systemer, og hovedsakelig webfrontend som blir utviklet. Om en ansatt ønsker å slippe deler av et prosjekt under en åpen lisens, er det derimot ikke noen særlige hinder for å gjøre dette.

Eniro (firmaet som kjøpte opp SOL) har per i dag et system som benytter seg av både Windows og UNIX-systemer. Dette blir nå flyttet til samme hostingsted som SOL-serverene, og enkelte systemer blir sakte men sikkert portet over til Linux.  Der gjelder også den gyldne utviklingsregelen at nyutvikling skal skje hovedsakelig på Linux. Ikke alle SOL-system skal derimot over på Linux, enkelte er det rett og slett for mye jobb å porte - som for eksempel emailsystemet som brukes på sol.no-domenet.

Kent Vilhelmsen kjører til vanlig Ximian GNOME som desktop, og bruker distribusjonene Red Hat Linux på stasjonærmaskin og Mandrake Linux på bærbar. Favoritten er Red Hat, men for newbies synes han at Mandrake er langt enklere å bruke. På browserfronten er det Galeon og Opera som er favorittvalgene. Til å lese mail er det pine og evolution han foretrekker. 

Personlig mener han at man ikke burde fokusere så mye på ordtaket "Free Software", hvor fri er ment som frihet, men ofte blir tolket som gratis. Videre merker han at det ganske enkelt skjer mer spennende ting på Open Source-fronten, blant annet med ALSA i 2.5-kjernen (Advanced Linux Sound Architecture), multimediaprosjekter som Xine, Mplayer og Gstreamer, osv. Han påpeker derimot at om Linux skal kunne "ta av" på desktopmarkedet, er det en del arbeid som må gjøres. Blant annet trenger man mer grunnleggende informasjon om hvordan vanlige brukere skal gjøre standardting som å navigere i filbrowsere, lagre dokumenter på disketter (å finne fram til at /dev/fd0 er diskettstasjonen er ikke så lett alltid), osv.